REFORMASJONEN ER IKKE OVER

31. oktober 1517, altså for 500 år siden, skjedde det noe som endret historiens gang. Augustiner-munken Martin Luther spikret sine berømte 95 teser opp på døren til slottskirken i Wittenberg i Tyskland. Den romersk-katolske kirke lærte at ved å gi pengegaver til kirken, kunne “lutringen”, altså renselsen i skjærsilden, forkortes for en person som betalte for seg selv eller en avdød. Skikken med å gi gaver, utviklet seg i senmiddelalderen til misbruk, og til handel med avlatsbrev, altså skriftlige dokumenter som beviste at vedkommende hadde kjøpt seg reduksjon eller frihet fra timelig straff, som mennesker ifølge katolsk lære må sone for sine syndige handlinger. Den romersk-katolske kirken hevdet at de disponerte et overskudd av gode gjerninger som folk kunne kjøpe, og dermed slippe straff for synd de hadde begått. Når pavelig avlat til inntekt for byggingen av ny Peterskirke i Roma ble forkynt i områder som lå nær Wittenberg, reagerte Luther sterkt på den måten forkynnelsen og salget av avlatsbrev foregikk på, og han stod fram med sine 95 såkalte “teser”.
Avlat er løgn, tordnet den tyske munken. Guds nåde er en gave. Den er ikke for salg!
I 1517 e.Kr. rystet Luthers ord Europa. Idet hans revolusjonerende budskap spredte seg, ble det Guds redskap til å tenne den protestantiske reformasjonen. Ordet protestant betyr at en person protesterer eller motsetter seg noe. Som et resultat av Luthers protestbevegelse mistet millioner tilliten til pavene og prestene, og vendte ryggen til Den romersk-katolske kirken. En rekke protestantiske bevegelser, som lutheranerne, presbyterianerne, baptistene, mennonittene og metodistene, oppstod i kjølvannet av reformasjonen, og det var ikke mulig å stoppe denne utviklingen.
Gå 500 år frem, til 31. oktober 2017. Er reformasjonen over? Har protestene stilnet? Det mener millioner. Bare se rundt deg. Se på nyhetene. I dag er det utallige såkalte protestanter som gjenforener seg med Den romersk-katolske kirken i en stor økumenisk bevegelse. “La oss legge forskjellene til side”, foreslår nå ledere på begge sider av skillet. “La oss forene oss og bli til velsignelse for verden.” Men burde katolikker og protestanter forene seg? Selv om Gud ønsker at hans folk skal være ett, gjør hans Ord det klart at det ikke må skje på bekostning av de sannheter vi finner i Den hellige skrift. Disiplenes eksempel viser at det er sannheter som det er verd å kjempe for. De var villig til å gi livet sitt for det de trodde på. Gjennom århundrene har mange troende lidd døden som martyrer fordi de har holdt fast på sannheten.

Stridens kjerne
Stridens kjerne dreier seg om hvordan syndere som oss kan bli frelst og komme til himmelen. I 1450 e.Kr. ble trykkpressen oppfunnet, og den første boken som ble trykket, var Bibelen. Tidligere var det ikke mulig for folket å lese den, og nå kunne de kristne i Europa for første gang se med sine egne øyne hva Gud sa til dem i sitt Ord.
Til å begynne med forsøkte Luther å reformere kirken, men han ble motarbeidet. De romersk-katolske lederne stemplet ham som en kjetter, og forsøkte å tvinge ham til å trekke tilbake det han hadde sagt. Både Luther og hans etterfølgere ble truet med fengsling og konfiskering av deres eiendeler. Luther slo tilbake med å si at de troende skulle sette Guds ord først, til og med over paven. Ettersom konflikten ble mer intens, formulerte protestantene til slutt noen fundamentale prinsipper:
“Sola Scriptura” – Skriften alene.
“Sola Christo” – Kristus alene.
“Sola fide” – tro alene.
“Sola gratia” – nåde alene.
Ja, Den romersk-katolske kirken lærte også (som den fortsatt gjør i dag) at troen er viktig, at bibellesning er verdifullt, og at frelsen oppnås gjennom Kristus og hans nåde. Allikevel var det et lite latinsk ord på fire bokstaver, “sola” (som betyr “bare”, eller “alene”) som markerte skillet mellom de reformerte protestantene og katolikkene.
På 1500-tallet lærte protestantene at en person kan komme til himmelen ved Guds nåde alene, ved tro alene, takket være Jesu Kristi fortjeneste alene, basert på det som er skrevet i Bibelen alene. Den romersk-katolske kirken føyde en rekke tradisjoner til frelseskravene, som for eksempel bønn til Maria og de døde helgenene, gjentatt bruk av rosenkransen, å skrifte til presten, botsøvelser, betaling av avlat for å fri sine døde slektninger fra skjærsildens flammer, og tro på den absolutte autoriteten til paven, etterfølger av sankt Peter og hele kristenhetens overhode. Roma hevdet også at straffen for synd kunne reduseres ved å kjøpe avlat.
Katolske ledere innrømmet at disse tradisjonene ikke er spesifikt nevnt i Bibelen, men hevdet at de kom fra Den hellige ånd, som virket gjennom Guds kirke. Det kunne ikke protestantene godta. De valgte å holde seg til Bibelen alene. Så disse temaene delte kristenheten på 1500-tallet.

Profetisk studium
Etter hvert som striden ble hardere, vendte Luther seg til profetiene. I skinnet fra stearinlyset leste han Paulus’ forutsigelser om et kommende frafall i kirken. Han leste om “den lovløse” som skulle komme med villedning og frafall (2 Tessaloniker 2,3). Han leste om det antikristne “dyret” som skulle spotte Gud og “føre krig mot de hellige” (Åpenbaringen 13,1.17), og om en mystisk babylonsk hore (frafallen kirke) som kom til å ha et upassende forhold til “jordens konger” (Åpenbaringen 17,1-5). Litt etter litt falt brikkene på plass for Luther. Skrekkslagen konkluderte han med at han hadde oppdaget både Kristus og Antikrist. Til slutt la Luther til side all politisk sømmelighet, gikk offentlig ut, og hevdet at paven var Antikrist.*
Katolisismen er en falsk form for kristendom, hevdet Luther. Dette var en konklusjon som også en rekke bibeltro personer hadde kommet til før ham. Vi kan nevne John Wycliffe, John Huss (moravianer), Jean Calvin (presbyterianer), John Wesley (metodist), Charles Spurgeon (baptist), Matthew Henry (kjent bibelkommentator), og flere andre. Dette er historiske fakta som enhver kan google.
Men har ikke tidene forandret seg? Jo, det har de! I bunn og grunn har ikke Den romersk-katolske kirken forandret seg, men de protestantiske kirkesamfunn er endret. Mange protestanter ønsker i dag gjenforening med Rom. Men sannheten finner vi fortsatt I Bibelen. Evig frelse er fremdeles mulig, på tross av våre brudd på Guds ti bud, kun ved tro på Jesus Kristus (se 1 Johannes 3,4; Apostlenes gjerninger 4,12).
Profetiene forutsier også at rett før Jesu gjenkomst (Åpenbaringen 14,14-16) vil den allmektige Gud ta initiativ til den avsluttende fasen av reformasjonen, ved å sørge for at det budskapet vi finner gjengitt i Åpenbaringen 14,6-12, blir tydelig forkynt. Og du kan lese det for deg selv. Det ropes ut at “nå er timen kommet da han skal holde dom”, og det oppfordres til sann tilbedelse av Skaperen (vers 7). Å tilbe Gud som skaper, gjør vi bl.a. ved å helligholde sabbaten. (Se kontaktinfo på baksiden, ta kontakt og be om miniheftet “Hvorfor kirke på lørdag?”) I endetids-budskapene i Åpenbaringen 14 advares vi også mot å la oss rive med av frafallet, og at vi heller skal holde oss til Guds bud og troen på Jesus. Det er fokus på “et evig evangelium” (Åpenbaringen 14,6) om Jesus Kristus, som elsker alle, og som betalte den fulle prisen for alle menneskers synd, for å kunne tilby oss alle frelse (se Johannes 3,16; 1 Korinter 15,3-4).
Guds reformasjon er ikke over! Den vil fortsette til tidenes ende. Vil du være en del av den?

*Se Konkordieboken, den historisk læremessige standarden til den lutherske kirke.