MYTER OM HELVETE

For de fleste mennesker er helvete bare et skjellsord som du sier eller hører i rushtrafikken eller i en opphetet scene i en Hollywood-film. For andre vekker ordet helvete til live barndoms forestillinger om et evig grillkammer for mennesker, et de hørte om på søndagsskolen eller fra en ivrig forkynner. Uansett føler mange at det beste ville være om det ikke eksisterer et helvete i det hele tatt. I et forsøk på å unngå tanken om et helvete går mange videre og velger å avfeie Guds eksistens fullstendig. Hvem vil tro på en Gud som tillater et helvete?

Så hva gjør vi med den forferdelige ideen om et helvete? Kaster vi både den og Gud over bord? Ignorerer både helvetet og det som det antyder om Gud? Håper vi atsøndagsskolelæreren tok feil? I denne lille trykksaken skal vi se på en annen mulighet. Vi skal se hva Bibelen virkelig sier om helvete. Når vi gjør det, vil vi finne ut at sannheten setter oss fri fra denne lærens fryktinngytende myter.

Interessant nok gir Bibelen oss tydelig informasjon om når helvete begynner og hvor det er. Som du kanskje har gjettet, er det mange misforståelser om disse to punktene. I Matteus 13,49.50 sier Jesus rett ut: «Slik skal det gå ved verdens ende: Englene skal dra ut og skille de onde fra de rettferdige og kaste dem i ildovnen, der de gråter og skjærer tenner» (Matteus 13,49-50). Ifølge denne teksten og flere lignende tekster (se fotnote) vil det ikke eksistere noen helvetes flammer før verdens ende. Ingen døde opplever å brenne nå!

Videre ser vi at apostelen Peter gir oss klar informasjon om hvor helvete vil være. Han snakker om verdens ende, og så sier han: «Men Herrens dag skal komme som en tyv. Da skal himmelen forgå med et rungende drønn, elementene skal komme i brann og bli fortært, og jorden og alle gjerninger som er gjort på jorden, skal komme fram i lyset» (2 Peter 3,10). Profeten Sefanja snakker også om at «Ilden fra hans lidenskap skal fortære hele jorden. For han utrydder, ja, han gjør brått ende på alle som bor på jorden» (Sefanja 1,18). Vi skjønner av dette at helvete ikke er et enormt flammehav i jordens indre, men at det finner sted her på jorden ved verdens ende.

Kanskje det aller viktigste å forstå om helvete er det som kommer frem i den berømte teksten Johannes 3,16: «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» Her sier Jesus klart og tydelig at de troende skal leve evig, ikke de ugudelige. Hva? Skal ikke de ugudelige pines for evig i ammene? Korrekt!

De ugudelige skal brenne inntil det ikke er noe mer å brenne. Malaki gjør dette helt klart: «Se, dagen kommer, den brenner som en ovn. Alle frekke og alle som gjør urett, skal da være som halm, dagen som kommer, skal brenne dem opp.» For at vi skal forstå at han snakker bokstavelig om ødeleggelsen av de ugudelige, fortsetter han med å si: «Da skal dere tråkke de urettferdige ned, de skal være støv under føttene deres den dagen jeg griper inn, sier Herren over hærskarene.» (Malaki 4,1.3). Ikke bare de ugudelige skal bli fullstendig utslettet i helvetes flammer, men Satan og alle onde engler også ifølge Matteus 25,41 og Åpenbaringen 20,10. Stikk i strid med det mange tror vil Gud ødelegge ondskapens makter, ikke gjøre dem til oppsynsmenn for et evig flammehav i jordens indre!

Men så vil kanskje noen si at det finnes andre tekster, som Åpenbaringen 14,11 og 20,10, som sier at de ugudelige skal brenne i all evighet. Vel, det er flere eksempler i Bibelen på at ordet «evig» brukes om en uspesifisert tid der begynnelsen og slutten avhenger av personen, omstendighetene eller noe annet. Når en sier til sin kjære at han vil elske henne for alltid, så mener han så lenge de lever. Så hvordan kan vi vite hvor lenge «i all evighet» er for de som skal brenne i helvete? Jo, det er andre tekster som forklarer at de vil brenne inntil de er fullstendig brent opp. Sammenhengen gir svaret!

Noen vil kanskje spørre: «Hvordan kan det ha seg at disse mytene om helvete i det hele tatt ble til?» Sannheten er at denne falske læren har gjennomsyret kristenheten ikke bare fordi det var effektiv skremselspropaganda for å få folk til å gå i kirken, men fordi vår motstander djevelen elsker å komme med løgner om Gud. I Åpenbaringen 12,9 beskrives Satan som en som «forfører hele verden». Hva går bedraget ut på? Det dreier seg om Gud og hans karakter. Ja, det fremsettes både sann og falsk lære om Gud i vår verden. Sannheten er ikke noe vi selv velger, slik mange gjerne vil tro. Sannheten er en realitet som venter på å bli oppdaget i Guds ord. Ja, sannheten er at «Gud er en fortærende ild» (Hebreerne 12,29) når det gjelder synd og syndere. Bibelen lærer at det ikke er de ugudelige, men de troende som skal «bo ved en fortærende ild» og «ved evige flammer», altså hos Gud (Jesaja 33,14.15). Ifølge Matteus 25,31–46 skal alle mennesker en dag måtte stå frem for Gud. Nahum sier at «fjellene skjelver for ham, høydene smelter» (1,5). Bare de som har angret sin synd og søkt Gud, vil være beskyttet når de står for hans brennende åsyn. De ugudelige, på den annen side, vil opphøre å eksistere og «bli som om de aldri hadde vært til» (Obadja 1,16). «Straffen deres blir en evig fortapelse borte fra Herrens ansikt og fra hans herlighet og makt» (2 Tessaloniker 1,9).

«Gud er kjærlighet» (1 Johannes 4,8), en kjærlighet som symboliseres med ild. Salomo sa at Guds «kjærligheten er … som flammende ild, en Herrens brann (Høysangen 8,6). Akkurat som ild herder leire, men smelter is, vil hans flammende kjærlighet glede de troende, men fortære synderne. I dag har du valget mellom å forherde ditt hjerte mot Gud eller la hans flammer smelte det. Ditt valg vil avgjøre din evige skjebne, men Gud forblir den samme. Søk ham i dag, og hans kjærlighet vil varme ditt hjerte gjennom all evighet!

Fotnote: Se f.eks. Matteus 25,31-41; 2 Peter 3,3-7.12